Ped6031/Rådgivning 1
Kvalsund/Allgod
Personhood, professionalism and the helping relation
om kommunikasjonens utfordringer
søndag 29. september 2013
tirsdag 6. august 2013
oppstart
Da jeg skal ta Rådgiving 1 ved HiST/NTNU høsten 2013 og 2014 oppretter jeg denne bloggen for å ha et sted hvor jeg kan ha kursnotater m.m.
Ettersom det ikke riktig har braket løs på skolen, bruker jeg litt tid på pensumlitteratur: Anthony Giddens - Modernitetens konsekvenser del 1-4, på NB sin digitale bokhylle her.
Jeg starter imidlertid med å se på del 6 der han skriver om moderniteten som et vestlig prosjekt
"Når vi snakker om modernitet referer vi til institusjonelle forandringer som har sitt utspring i Vesten."
Viktige komplekser:
a. danning av nasjonalstaten
b. systematisk kapitalistisk produksjon
moderniteten som et særegent vestlig prosjekt i kraft av disse forandringskreftene
Skriver så om globalisering - en ujevn utviklingsprosess som fragmenterer idet den koordinerer - verdensomspennende gjensidig avhengighet
Skriver i del 6 om modernitetens refleksivitet - regner med at han har utdypet det tidligere i boka
s. 127
oppsummering - de industrialiserte samfunn - i noen grad verden som helhet - har løsrevet seg fra sin forankring i tradisjonens forsikringer - institusjonalisering av tvilen!
skriver om sirkulære vitensfordringer? - hva mener han med sirkularitet?
Så går jeg tilbake til starten av boka
s. 11 - Jean-Francois Lyotard - postmodernitet - bort fra troen på menneskeskapt fremgang
den postmoderne tilstand - de store fortellinger forsvinner
modernitet - tid og rom - dette skal jeg innrømme at jeg synes er rimelig vrient
Nina Helgevold skriver i sin PHD:
Giddens (1996) beskriver modernitet som ”institusjoner og atferdsformer” som i første omgang etablerte seg i det post-feudale Europa, men som i løpet av det 20. århundre er blitt verdensomspennende i sin betydning. Modernitetens fremvekst representer en kontrast til det tradisjonsbaserte. Å frigjøre seg fra tradisjoners tilfeldighet og partikularitet og i stedet basere seg på universelle, tradisjonsuavhengige normer er selve kjernen i det moderne liberale, individualistiske samfunnets prosjekt (MacIntyre, 1988). Friheten er positiv, i den forstand at den skaper muligheter for å frigjøre seg fra historiske samfunnsmessige sammenhenger. Samtidig er frisettingen ambivalent. Mens tradisjonens ”kollektive vanedannelse” eller rutiner tidligere rammet inn individet, er individet i det moderne overlatt til et utall av muligheter som krever både gjennomtenkning og forhandling. Det moderne samfunn kjennetegnes ved at det er et risikosamfunn (Beck, 2004; Giddens, 1997). ”Think, calculate, plan, adjust, negotiate, define, revoke (with everything constantly starting again from the beginning): these are the imperatives of the ’precarious freedoms’ that are taking hold of life as
modernity advances” (Beck & Beck-Gernsheim, 2002, s. 6).
Den enkelte må konstituere seg selv som individ og planlegge, forstå og designe seg selv som individ. Den enkelte må i langt større grad ta hånd om seg selv og sin egen livsbiografi. ”One has to win, know how to assert oneself in the competition for limited resources – and not only once, but day after day”
(Beck & Beck-Gernsheim, 2002, s. 3)1
. Et avgjørende kjennetegn ved individualiseringsprosesser er at disse skaper muligheter for den enkelte. Samtidig krever disse prosessene, dersom en skal dra nytte av disse, at den enkelte bidrar aktivt selv. Individet, eller selvet, blir et refleksivt prosjekt hvor individet hele tiden må forholde seg refleksivt både til seg selv og omverdenen
(Giddens, 1996)
Sentrale navn i forbindelse med teori om modernitetetn Jürgen Habermas
Pierre Bordieu og Anthony Giddens
Francois Lyotard bok om den postmoderne tilstanden
En muligens oppklarende bok er av Fürst og Nilsen
Giddens: raske endringer i samfunnet gjør at individet hele tida må konstruere sin identitet, det posttradisjonelle samfunnet utgjør en fragmentert verden, uendelig åpent men også patologiskapende (s. 12)
Det postmoderne - "fortellingen om de store fortellingenes sammenbrudd"
habitus: systemer av disposisjoner som tillater mennesker å handle, tenke og orientere seg i den sosiale verden. Disse systemene er et resultat av sosiale erfaringer - kollektive minner, måter å bevege seg og tenke på som er inkorporert i menneskene kropper og sinn (s. 53)
artikkel av Halvor Fauske: Anthony Giddens: Refleksiv modernitet - underoverskrift: Orden og kaos i det høymoderne samfunn s. 60
Gdidens - "strukturasjonsteorien
s. 76 modernitet - om livsformer som oppstod på 1600-tallet der refleksiviteten får en spesiell betydning
"Det rutiniserte livet er ikke lenger begrunnet i tradisjonen, og sosiale praksiser blir til stadighet undersøkt og revidert ut fra ny informasjon og kunnskap", skepsis, tvil og vurderende undersøkelse prinsipp, man vet ikke noe sikkert lenger
Johannessen, Kokkersvold og Vedeler
Rådgivigning - tradisjoner, teoretiske perspektiver og praksis (utg fra 1994)
del 1 rådgivingsteorier
psykodynamisk
atferdsterapeutisk
rasjonell/kognitiv og den
humanistisk tradisjon
eksistensialistisk perspektiv
økologisk perspektiv
kommunikasjonsteoretisk perspektiv
del 2 rådgivning i teori og praksis
Sentra
De som har lyst til å lese litt i ferien, kan starte med
disse bøkene:
Johannessen,
E., Kokkersvold, E. & Vedeler, Liv (2010): Rådgivning. Tradisjoner,
teoretiske perspektiver og praksis.
(3. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap. 1-9 og 13-14). (en utgave fra 1994 er lagt ut her)
Bjørndal, C. R. P. (2011). Det vurderende øyet. Observasjon,
vurdering og utvikling i
undervisning og veiledning. (2.utg). Oslo: Gyldendal
Akademisk.
Giddens,
A. (1997). Modernitetens konsekvenser
(Del 1-4; s. 11-109). Oslo: Pax Forlag.
Ettersom det ikke riktig har braket løs på skolen, bruker jeg litt tid på pensumlitteratur: Anthony Giddens - Modernitetens konsekvenser del 1-4, på NB sin digitale bokhylle her.
Jeg starter imidlertid med å se på del 6 der han skriver om moderniteten som et vestlig prosjekt
"Når vi snakker om modernitet referer vi til institusjonelle forandringer som har sitt utspring i Vesten."
Viktige komplekser:
a. danning av nasjonalstaten
b. systematisk kapitalistisk produksjon
moderniteten som et særegent vestlig prosjekt i kraft av disse forandringskreftene
Skriver så om globalisering - en ujevn utviklingsprosess som fragmenterer idet den koordinerer - verdensomspennende gjensidig avhengighet
Skriver i del 6 om modernitetens refleksivitet - regner med at han har utdypet det tidligere i boka
s. 127
oppsummering - de industrialiserte samfunn - i noen grad verden som helhet - har løsrevet seg fra sin forankring i tradisjonens forsikringer - institusjonalisering av tvilen!
skriver om sirkulære vitensfordringer? - hva mener han med sirkularitet?
Så går jeg tilbake til starten av boka
s. 11 - Jean-Francois Lyotard - postmodernitet - bort fra troen på menneskeskapt fremgang
den postmoderne tilstand - de store fortellinger forsvinner
modernitet - tid og rom - dette skal jeg innrømme at jeg synes er rimelig vrient
Nina Helgevold skriver i sin PHD:
Giddens (1996) beskriver modernitet som ”institusjoner og atferdsformer” som i første omgang etablerte seg i det post-feudale Europa, men som i løpet av det 20. århundre er blitt verdensomspennende i sin betydning. Modernitetens fremvekst representer en kontrast til det tradisjonsbaserte. Å frigjøre seg fra tradisjoners tilfeldighet og partikularitet og i stedet basere seg på universelle, tradisjonsuavhengige normer er selve kjernen i det moderne liberale, individualistiske samfunnets prosjekt (MacIntyre, 1988). Friheten er positiv, i den forstand at den skaper muligheter for å frigjøre seg fra historiske samfunnsmessige sammenhenger. Samtidig er frisettingen ambivalent. Mens tradisjonens ”kollektive vanedannelse” eller rutiner tidligere rammet inn individet, er individet i det moderne overlatt til et utall av muligheter som krever både gjennomtenkning og forhandling. Det moderne samfunn kjennetegnes ved at det er et risikosamfunn (Beck, 2004; Giddens, 1997). ”Think, calculate, plan, adjust, negotiate, define, revoke (with everything constantly starting again from the beginning): these are the imperatives of the ’precarious freedoms’ that are taking hold of life as
modernity advances” (Beck & Beck-Gernsheim, 2002, s. 6).
Den enkelte må konstituere seg selv som individ og planlegge, forstå og designe seg selv som individ. Den enkelte må i langt større grad ta hånd om seg selv og sin egen livsbiografi. ”One has to win, know how to assert oneself in the competition for limited resources – and not only once, but day after day”
(Beck & Beck-Gernsheim, 2002, s. 3)1
. Et avgjørende kjennetegn ved individualiseringsprosesser er at disse skaper muligheter for den enkelte. Samtidig krever disse prosessene, dersom en skal dra nytte av disse, at den enkelte bidrar aktivt selv. Individet, eller selvet, blir et refleksivt prosjekt hvor individet hele tiden må forholde seg refleksivt både til seg selv og omverdenen
(Giddens, 1996)
Sentrale navn i forbindelse med teori om modernitetetn Jürgen Habermas
Pierre Bordieu og Anthony Giddens
Francois Lyotard bok om den postmoderne tilstanden
En muligens oppklarende bok er av Fürst og Nilsen
Modernitet - refleksjoner og idebrytninger
s. 11 Foucault - fengslet, hospitalet og vitenskapen som uttrykk for det moderne, "modernitetens ordensregimer"Giddens: raske endringer i samfunnet gjør at individet hele tida må konstruere sin identitet, det posttradisjonelle samfunnet utgjør en fragmentert verden, uendelig åpent men også patologiskapende (s. 12)
Det postmoderne - "fortellingen om de store fortellingenes sammenbrudd"
habitus: systemer av disposisjoner som tillater mennesker å handle, tenke og orientere seg i den sosiale verden. Disse systemene er et resultat av sosiale erfaringer - kollektive minner, måter å bevege seg og tenke på som er inkorporert i menneskene kropper og sinn (s. 53)
artikkel av Halvor Fauske: Anthony Giddens: Refleksiv modernitet - underoverskrift: Orden og kaos i det høymoderne samfunn s. 60
Gdidens - "strukturasjonsteorien
s. 76 modernitet - om livsformer som oppstod på 1600-tallet der refleksiviteten får en spesiell betydning
"Det rutiniserte livet er ikke lenger begrunnet i tradisjonen, og sosiale praksiser blir til stadighet undersøkt og revidert ut fra ny informasjon og kunnskap", skepsis, tvil og vurderende undersøkelse prinsipp, man vet ikke noe sikkert lenger
Johannessen, Kokkersvold og Vedeler
Rådgivigning - tradisjoner, teoretiske perspektiver og praksis (utg fra 1994)
del 1 rådgivingsteorier
psykodynamisk
atferdsterapeutisk
rasjonell/kognitiv og den
humanistisk tradisjon
eksistensialistisk perspektiv
økologisk perspektiv
kommunikasjonsteoretisk perspektiv
del 2 rådgivning i teori og praksis
Sentra
Abonner på:
Innlegg (Atom)